Hvem hadde vel trodd at prosjektet Fra Vesla skulle vare i hele ti år, ganske nøyaktig ti år faktisk. Men nå er det over, og dette blir siste innlegg fra oss.
Historien er kjent for de av dere som har fulgt oss lenge. I 2014 fikk vi på Ullevål ei bitte lita jente som fikk navnet Vesla etter bestemoren sin. Ikke så lenge etter ble vi invitert inn på kontoret til vernepleier Ann-Mari Haug. Ann-Maris hovedoppgave var vel kort sagt å passe på oss foreldre som fikk barn med noe attåt, i vårt tilfelle et ekstra kromosom. På kontoret hadde hun kassevis av klær, men ingen prematurklær. Og midt i alt som skjedde ble jeg fasinert og tenkte med meg selv at dette burde en da lett kunne gjøre noe med. I august sendte søsteren min av sted det første hentesettet til Ullevål, hun skrev en lapp på hvor det sto «Fra Vesla» på, og dermed var vi i gang.
Målet var aldri å holde på lengre enn Ann-Mari, så nå som hun går av med pensjon gir vi oss også. Gjennom ti år har vi levert hele 1184 hentesett til NFI Ullevål, og ha da i mente g at alle utenom de første 40 settene har hatt body, bukse/heldress og ull til å ha ytterst, pluss lue og sokker. Det betyr at noen har strikket og sydd til den store gullmedaljen, og jeg kan ikke få takke nok for all hjelpen vi har fått oppigjennom.
Hver eneste gang jeg har mottatt klær fra dere, har jeg tatt bilder, takket på Facebook, vasket klærne, matchet klærne til hele sett, tatt bilder av settene, lagt ved vaskeinstruksjon og kort, pakket i poser og så pakket i kasser og sendt det hele til Ullevål. Tiden og utgiftene dette har tatt har vært vår lille families bidrag til prosjektet, og når jeg nå ser tilbake så har det jammen meg tatt tid og plass. Når jeg nå tømte alt og sendte det av sted i går var det plutselig plass til overs i klesskapet, en ganske så sunn opplevelse vil jeg påstå.
Og hvem hadde vel trodd at den bitte lille jenta på 430gram skulle bli en sterk tiåring som akkurat nå forsvant til Lekeland sammen med fritidskontakten sin. Det er nemlig vanskelig å sitte stille når verden er så gøy!
Og med dette takker vi for oss, og håper at de siste settene når de rette eierne, og at dere trofaste hjelpere finner noen andre dere kan glede like mye som dere har gledet oss! <3
